mandag 23. januar 2012

Å Forfalle, forfaller, falleferdig, falt sammen

Etter to dager med ordentlig pappaperm, føler jeg meg litt bedre skikket til å være pappa for resten av livet. Vi er ikke enige hele tiden og jeg har et kloremerke over leppa, men det må man regne med. Det er ikke mange som kan montere kjøkken med en unge på armen. (Fikk litt hjelp til saging... og løfting... og lister... fikk hjelp til det meste.) Jeg fikk et lite tilfelle av panikk i kveld da jeg skulle hente madammen på jobb. Jeg sitter i en stol og venter på at hun skal bli ferdig og dum som jeg er så titter jeg ned. Der blir jeg møtt av joggesko med bitemerker, turkise tjukksokker, en bulende mage i ei litt lita t-skjorte og lurvete skjegg som ble trimmet sist skuddår.
Når gikk det så langt?
Men, til tross for denne fasaden, er jeg fremdeles godt likt hjemme. Skal skjerpe meg nærmere sommeren. Jeg lover.
Nå er tanna pusset, lyset er slukket og hunden har fått en omgang med kos. Han er veldig hyggelig da han vil sove serru. Nå ligger jeg og hører på de tre som puster om kapp. Den store hule skallen, den lille tette nesa og ho fornøyde med større kjøkken. Lykkelig er han som er våken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar