Å Forfalle, forfaller, falleferdig, falt sammen

Etter to dager med ordentlig pappaperm, føler jeg meg litt bedre skikket til å være pappa for resten av livet. Vi er ikke enige hele tiden og jeg har et kloremerke over leppa, men det må man regne med. Det er ikke mange som kan montere kjøkken med en unge på armen. (Fikk litt hjelp til saging... og løfting... og lister... fikk hjelp til det meste.) Jeg fikk et lite tilfelle av panikk i kveld da jeg skulle hente madammen på jobb. Jeg sitter i en stol og venter på at hun skal bli ferdig og dum som jeg er så titter jeg ned. Der blir jeg møtt av joggesko med bitemerker, turkise tjukksokker, en bulende mage i ei litt lita t-skjorte og lurvete skjegg som ble trimmet sist skuddår.
Når gikk det så langt?
Men, til tross for denne fasaden, er jeg fremdeles godt likt hjemme. Skal skjerpe meg nærmere sommeren. Jeg lover.
Nå er tanna pusset, lyset er slukket og hunden har fått en omgang med kos. Han er veldig hyggelig da han vil sove serru. Nå ligger jeg og hører på de tre som puster om kapp. Den store hule skallen, den lille tette nesa og ho fornøyde med større kjøkken. Lykkelig er han som er våken.

God Jul!

Min første jul med svigers.
Lyden av gavepapir som rives og brettes er slått av. Glassene er tomme og magen full. Aurora har opplevd sin første jul, hvilket hun ikke kommer til å huske. Den siste timen før "næpa vs. pute" ble iverksatt, ble brukt til å snakke musikken med svigerfar, og etter mange fortellinger om forferdelige svigerforeldre, vil jeg påstå at jeg har kommet veldig godt ut av det.
Maten var "mislykket" som vanlig, hvilket innebærer et herremåltid uten sidestykke. Jeg har aldri nådd bunnen på glasset og gavene holdt en jevn standard. Kan ikke annet enn å si meg meget fornøyd med kvelden. Hadde bare svigers blitt ferdig på badet nå, så jeg fikk puss tenna før jeg sovner.

In Russia, hat never too big

Må si meg veldig fornøyd med mitt første innkjøpte klesplagg.

Rød lue

Lusefri body, bukser med hengsler og skiskyting. Glad, frisk og norsk Roris koser seg med mamma en lørdags morgen.

Tannhjul

Jeg er en ninja. Jeg trener på det i alle fall. Aurora sover veldig lett, så det å smyge seg ut av soverommet  etter at hun har lukket øynene er en kunst.
Denne opplæringen av kattelignende ferdigheter krever en del tid og da blir blogging veldig nedprioritert.

Men, etter en givende prat med Mor Gro i dag, sprakk det noen bobler og jeg måtte bare taste litt.
For tiden føler jeg meg som et tannhjul. Hverdagen er veldig ensformig, og er jeg ikke på jobb, sitter jeg stille i en sofa til jeg går og legger meg. Hverken mer eller mindre.
Det er veldig kjedelig å være tannhjul. Du snurrer bare rundt og gjør akkurat det samme hele tiden uten stopp. Men, det er også veldig viktig å være tannhjul. Fjerner du en enkel liten del i et sveitsisk urverk, så stopper det. Selv om kjedelige ting er... vel... kjedelig, er det som regel bare for en periode. Man kan jo flytte tannhjulet til et annet urverk, men faren for at det blir like ensformig er ganske stor, så jeg biter sammen tenna og snurrer en stund til.

Long time no see

Jeg beklager mitt glimrende fravær, men for en uke siden sendte jeg damene til Trysil og i ensomhet kommer huleboeren frem. Menn som bor alene har en særdeles primitiv fremtreden. Sofistikerte sysler som skriving blir borte og en overhengende trang til å gå med møkkete klær og spise tja-mat kommer snikende. Og det er nettopp det jeg har gjort i en uke nå.
Noen ganger er det godt å få strekke ut armene i et forhold. Det å ha to så store personligheter levende oppå hverandre krever litt plass og da er det fint å kunne sende den ene halvdelen bort en stund. Ikke for lenge, men nok til å puste helt ned i magen og akkurat passe lenge nok til å kjenne litt savn.

Gøtt gøtt!

My work here is done

Caroline spurte nettopp om jeg kunne ta Aurora litt, for hun ville også prøvekjøre en Lamborghini Gallardo på GT5.

Noen satte akkurat ny standard for "konebil".

Jeg gråter av glede!