God Jul!

Min første jul med svigers.
Lyden av gavepapir som rives og brettes er slått av. Glassene er tomme og magen full. Aurora har opplevd sin første jul, hvilket hun ikke kommer til å huske. Den siste timen før "næpa vs. pute" ble iverksatt, ble brukt til å snakke musikken med svigerfar, og etter mange fortellinger om forferdelige svigerforeldre, vil jeg påstå at jeg har kommet veldig godt ut av det.
Maten var "mislykket" som vanlig, hvilket innebærer et herremåltid uten sidestykke. Jeg har aldri nådd bunnen på glasset og gavene holdt en jevn standard. Kan ikke annet enn å si meg meget fornøyd med kvelden. Hadde bare svigers blitt ferdig på badet nå, så jeg fikk puss tenna før jeg sovner.

In Russia, hat never too big

Må si meg veldig fornøyd med mitt første innkjøpte klesplagg.

Rød lue

Lusefri body, bukser med hengsler og skiskyting. Glad, frisk og norsk Roris koser seg med mamma en lørdags morgen.

Tannhjul

Jeg er en ninja. Jeg trener på det i alle fall. Aurora sover veldig lett, så det å smyge seg ut av soverommet  etter at hun har lukket øynene er en kunst.
Denne opplæringen av kattelignende ferdigheter krever en del tid og da blir blogging veldig nedprioritert.

Men, etter en givende prat med Mor Gro i dag, sprakk det noen bobler og jeg måtte bare taste litt.
For tiden føler jeg meg som et tannhjul. Hverdagen er veldig ensformig, og er jeg ikke på jobb, sitter jeg stille i en sofa til jeg går og legger meg. Hverken mer eller mindre.
Det er veldig kjedelig å være tannhjul. Du snurrer bare rundt og gjør akkurat det samme hele tiden uten stopp. Men, det er også veldig viktig å være tannhjul. Fjerner du en enkel liten del i et sveitsisk urverk, så stopper det. Selv om kjedelige ting er... vel... kjedelig, er det som regel bare for en periode. Man kan jo flytte tannhjulet til et annet urverk, men faren for at det blir like ensformig er ganske stor, så jeg biter sammen tenna og snurrer en stund til.

Long time no see

Jeg beklager mitt glimrende fravær, men for en uke siden sendte jeg damene til Trysil og i ensomhet kommer huleboeren frem. Menn som bor alene har en særdeles primitiv fremtreden. Sofistikerte sysler som skriving blir borte og en overhengende trang til å gå med møkkete klær og spise tja-mat kommer snikende. Og det er nettopp det jeg har gjort i en uke nå.
Noen ganger er det godt å få strekke ut armene i et forhold. Det å ha to så store personligheter levende oppå hverandre krever litt plass og da er det fint å kunne sende den ene halvdelen bort en stund. Ikke for lenge, men nok til å puste helt ned i magen og akkurat passe lenge nok til å kjenne litt savn.

Gøtt gøtt!

My work here is done

Caroline spurte nettopp om jeg kunne ta Aurora litt, for hun ville også prøvekjøre en Lamborghini Gallardo på GT5.

Noen satte akkurat ny standard for "konebil".

Jeg gråter av glede!

20 sek med vennskap

Vennskap
‹Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vennskap er viktig for mennesket.
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.


Hvor lenge må man kjenne noen før man er venner? Er det nok med 10 minutter, eller må det være en gjensidig greie som strekker seg over år?

Mens jeg ventet på bussen i dag, så jeg en mor med to barn i samme ærend på andre siden av vegen. Den eldste av ungene fant ventingen særdeles uinteressant og så seg om etter langt mer spennende ting å gjøre. Hun fikk øyekontakt med en dame som stod rett ved siden av. De to som var vilt fremmede for noen sekunder siden, spratt litt frem og tilbake, smilte og skar grimaser til hverandre. Det hele varte i ca. 20 sek. før de gikk tilbake til å være fremmede for hverandre igjen. Det er en mulighet for at de ikke kommer til å se hverandre igjen, men i de 20 sekundene, var de venner.

Jeg fikk litt lyst til å prøve det samme med den gamle damen som stod ved siden av meg, men med tanke på at jeg var iført boots, piercinger, vest med hodeskaller og pentagrammer på (den som svigermor liker så godt) og djevelen selv dundrende på øret, skjønte jeg at det hadde medført seg mer skade enn kjærlighet.

Vennskap er en snodig greie.

Småfolk

Noen ganger ser det ut som Aurora ikke skulle blitt større enn det hun er nå. Det er så snodig å se på den ferdige kroppen som bare har igjen å vokse seg til riktig størrelse.
Tenk så artig det hadde vært med en egen liten nasjon med småfolk. Dinglete hoder og breibeint gange. Hun begynner å bli ganske så sterk i beina nå, så med litt støtte, står hun nesten av seg selv. Det ser så latterlig ut når hun står der og vimser med hodet fra side til side uten helt å kunne feste blikket. Med trill runde øyne, åpen munn og gungende hofter, ser det nesten ut som om hun leter etter noen. Men, hun kan ikke snakke enda, så hva hun leter etter er det ingen som vet helt enda.
Gleder meg veldig til å finne det ut.
 

Morgengymnastikk

Bipolar 2

Produsenter av mekanisk og elektrisk utstyr kunne egentlig produsert varer som hadde holdt livet ut. En komfyr som er produsert med det beste av materialer som er å fremdrive, vil ikke ha spor av slitasje etter mange tiår med bruk. Men, da hadde det ikke vært noen penger å tjene på det. Det hadde mettet markedet og ingen hadde hatt bruk for en ny modell. Derfor legger de inn små "feil" og slitedeler som ikke skal vare så lenge. Produktet går i stykker og man kjøper en ny. De tjener penger og vi får mettet et ego. Livet fungerer litt på samme måte. Vi legger inn små feil som dukker opp underveis og som tvinger oss til å stoppe opp og reparere skadene. Bygger oss mentale barrierer for å kunne utfordre oss selv og skape en form for "spenning" i hverdagen. Så klart, så finnes det disse A4 folkene som bruker de slitesterke komponentene og varer livet ut med den samme gamle modellen. Men hvem har DU mest lyst til å være? Driftsikre Toyota eller fullstendig ubrukelige Zonda R? Den stødige men dønnkjedlige, eller den følelsesladde ustabile? Trygghet er et basisbehov hos mennesker, men nysgjerrigheten trekker oss stadig ut av de trygge rammene våre og hjelper oss med personlig utvikling. Problemet er noen ganger at man kommer for langt utenfor det trygge og går seg vill. Da

er det fint med et system som resetter deg til siste checkpoint. Autosave ftw!

Bipolar

Jeg er blid, jeg er sinna, jeg er glad, fly forbanna, kjempefint, NEI, det her er ikke så ille, drep meg!!!! Med mindre hun sovner, er det ikke no gylden middelvei. Kjenner at det smitter litt over egentlig. Bruker en del timer på å øve opp tålmodigheten for tiden. Det er ytterst få ting som er tilfredstillende i mer enn 3min. og har vi først slått på survetruten, så blir den der til det dukker opp en pupp. Høylytt? Ja. Mål og mening? Tror så veldig absolutt ikke det i det hele tatt. Hvis det skal fortsette med disse vanvittige tålmodighetsøvelsene, kommer jeg til få Gandhi til å se ut som en boarderline løskanon med stort behov for angermanagement. Kjenner at det er litt slutt på kruttet og kursen er litt borti andre retningen for tiden. Det er en fase alle er igjennom opptil flere ganger i livet. Veldig retningsvill, drømmene er særdeles tåkelagt, alle ønskene er absurde og det er lite sannsynlighet for at du får snudd skuta, før du kjører Titanic vs. isbit take two. Men så kommer det en gladlaks da vettu. "I motbakke går det oppover." Kjempefint og flott, men akkurat nå hadde det vært jævlig fint med ei rulletrapp. Det snodige er at hvis du føler et savn i livet ditt, er det bare å skaffe seg en ting som er ny - og da blir ting litt lysere. Det kan være hva som helst, så lenge du ikke har hatt det før og det gir litt forandring i hverdagen. Tenkte jeg skulle gå ut og finne meg en helt ny og fin kvist etterpå. Så skal jeg ta den kvisten og kyle så langt inn i skogen det overhodet er mulig å kaste den. Det er nytt, friskt og spennende. Eller så kan jeg male et nytt bilde... eller vaske gangen... jakte på monster kanskje. Eller bare sette meg ned og skrive om det på bloggen. Kan jo fortsette på barneboken min, men jeg er redd den hadde fått en særdeles svart vending i kveld. Rastløs er nok ordet. Så forbanna rastløs. Trenger noe nytt og spennende jeg kan henge fingrene. Men, makter ikke å finne fokus. AARRRRGGGH! Blid!

Not for the faint of heart

Så var helgen med svigers over. Vannblemmer på fingrene, bikkja ligger som slakt i gangen og det henger nye rullgardiner i stua. Vi sparket i gang helgen med ei currygryte med kokosmelk. Må si jeg er særdeles fornøyd med egen innsats der. Til dere som liker å spise mat som er litt mer spennende enn vaffel, kan jeg anbefale Aktivistens kokebok. Dette følges opp med en begivenhetsrik lørdag med loppis, Ikea, BabyShop og hjemmelaget sushi. Her kommer rullgardinene inn i bildet. Aurora er nå en stolt eier av en lilla Voksi (mer om den kan leses på bloggen til Caroline) og den fikk vi testet ut i dag. Søndagen ble nemlig tilbrakt ute i det fri. Jeg er av den oppfattelse at det å gå er en form for transport. Transportering er noe man gjør for å komme seg fra A til B, så det og skulle parkere bilen sin et sted for så å gå rund omkring bare for så å prøve å komme tilbake til den, er en underlig måte å kose seg på. Dette fikk jeg hevnet ved å rygge på bilen til svigers. Vil bare ta på meg deler av skylden her, med tanke på at svigers gikk fra lett vinking til febrilsk sprelling på brøkdelen av et sekund, før jeg bøyde skiltet hans. Golfen kom selvfølgelig ut av situasjonen uten en skramme. Tyskland 1 - Frankrike 0 Det er vel strengt tatt bare mennesker som går bare for å gå. Ingen destinasjon, ingen spesifikk oppgave som må utføres eller objekter som skal fraktes. Vi bare går... i tre timer... for å gå litt... sånn for kosen sin skyld... .. ... . ja. Men, som hundeeier er det fint å bli jaget ut av sofaen. Det er derfor Eir ligger flatt ut i gangen og hendene mine er litt ømme nå. Har aldri sett den hunden være så glad for å se bilen igjen... ever. Vil tro at det er mer enn en person i Østmarka som har fått seg en god latter i dag. Hjemkomsten ble ubønnhørlig feiret med pizza og avsluttet med litt kaffe. Takk for en fin helg og vi sees om 14 dager. Velkommen tilbake! Har fått litt forsinket bursdagsgave fra madammen også. Veeeldig fornøyd med den.

Cenosillacafobi

Etter nesten 6 år med min sambo, har jeg endelig funnet en diagnose på min kjæres noe spesielle symptomer. Hun er nemlig livredd for tomme glass. Uansett hvor mye du fyller i glasset, klarer Caroline å spare igjen en munnfull. Selv om det bare er en munnfull så klarer hun å spare den nederst i glasset. Det er nesten så det er mer i glasset etter at hun har drukket.

Prisen "Dagens bom", går forøvrig til paret Stahl Hansen. Etter handelen ble jeg lettere irritert over ei dame som hadde parkert Cayennen sin midt på to ledige parkeringplasser. For å få ut litt damp, kastet jeg bleiepakka litt hardt inn i bilen. På den andre siden åpner Caroline opp døra og jeg kaster bleiepakka tvers igjennom og ut på andre siden. *facepalm*

 

Prøver igjen

Starter dagen med et "kontrollert raserianfall", etter å ha våknet til lyden av ei hissig lita jente med sår stump. Som om ikke mine morgenritualer er stresset opp nok, i min kaotiske systematikk. Etter at jeg kom hjem fra jobb i dag, har jeg kokt vann tre ganger og ikke drukket en dråpe te. Har ikke hatt mye å gjøre heller. Har bare slått på vannkokeren og gått vekk. Tok en tøysetest på nettet og ble erklært kattepus... TO ganger til og med. Måtte plukke opp etter bikkja også. Gjør alltid det, men i dag måtte han forbanna meg drite i et kratt med brennesle. FML! Ikke helt min dag i dag, men det ser ut til å ordne seg. Litt PS3, en kopp te (etter fire forsøk), litt musikk og en tannpuss, så var ting på plass igjen. Festlig å ha kommet så langt i et forhold at vi går tilbake til å ha hver vår tannkremtube med lik tannkrem. Får glede meg over det til vi til slutt deler på ett sett med tenner. Prøver å oppnå en feiende flott dag på nytt i morgen Good times!

Voksen-TV

Dette er kanskje litt flaut, men jeg sitter og ser på barne-tv og ler meg nesten ihjel. Timmy Time er så hysterisk artig og enkelt, at jeg burde skamme meg. Anbefaler alle å ta en titt på det her. Det kan meget mulig utvide livet ditt.

Nothing to do

"Kjeder meg!"

"Boring!"

"Hmmmmm.... Pappa spiller Playstation."

"Iverksett operasjon: Full bleie"

Come again?

Jeg har for lengst innsett at jeg har mye å lære når det kommer til unger. Har ikke akkurat gjort det her før, så noe må jeg da feile på. Men, jeg hadde aldri i min villeste fantasi, trodd at jeg skulle få opplæring i hvordan jeg skal løfte barnevogna inn på toget av en konduktør. Hva i alle ville svartsvingende siræva @"#%"!#%&$%# er det som får ham til å tro at jeg trenger info om løfting av barnevogner inn på tog? Du tar i vogna, løfter den opp fra bakken og beveger deg inn på toget. Så forbanna vanskelig er det da vel ikke... Men, jo da. Der kommer den dømrade dotten og forklarer oss hvor vi må holde og hvilken vei vi skal gå inn på toget for at ungen ikke skal falle ut av vogna. Og ikke bare en gang heller. Han kommer fanden i meg tilbake og forklarer hvordan vi skal gå av toget også den spretten. Man skal ikke dømme folk for fort, men den figuren der gjorde virkelig dagen min. Nå sitter han sikkert hjemme alene i sin 30kvm leilighet og bretter sokkene sine i en fin plastikpose for at han ikke skal få baselusker på de. Han loggfører alle måltidene sine og ringer mamman sin minst en gang om dagen. AAARRRRRG!!!! Neste gang skal jeg forklare ham hvordan det å få et skip inn i ei flaske og en paraply opp i ræva har slående like fremgangsmåter.

Jo, takk bare bad

Etter mangfoldige kvelder med Hjelp, han pusser opp! og Sinnasnekkern, har lysten til å fornye noe begynt å bli veldig pågående. Badet er helt klart det som står øverst på lista, men da må man ha penger. Men, det er da fremdeles lov å drømme i dette landet, så da setter man seg ned og googler inspirasjon. Jeg er stor fan av japansk enkelhet, papirvegger og glatte flater, men det er fremdeles ingen ting som slår krimskrams. Nedsenket badekar i gulvet hadde vært überkult, men jeg tviler på at naboen under oss hadde satt pris på å ha rumpa mi hengende ned fra taket.

Boligdrøm

What she said. Føflekk

Selv Supermann.

Alle superhelter synes det er godt å komme hjem til mamma

Tilbake til tegnebrettet

Til å være små mirakler, er unger jaggu meg kopete sammensatt. Kaving og fekting og en volumknapp som har gått i stykker. De slipper unna med mye dumt, bare fordi de er små og søte. Hadde jeg ligget på ryggen og dengt meg selv i ansiktet fordi jeg ikke klarte å styre hånden bort til øyet for å klø, hadde noen spurt meg om jeg hadde det helt fint med meg selv. Når Aurora gjør det, er det kjempesøtt! Litt vimsing med hodet og og en åpen munn, er lik sulten... kjempelogisk. Jeg hadde blitt lappa til hvis jeg prøvde å suge meg fast i kinnet til dama på Deli når jeg kunne tenkt meg en kopp kaffe. Babyer er bare verdens søteste der de prøver å finne seg en pupp. For ikke å snakke om det helvetes volumet. Tenk deg at du sitter i en restaurant. Servitøren kommer bort til deg og lurer på om du har bestemt deg for hva du vil spise og du svarer MED Å SKRIKE HAM RETT I TRYNET AT DU GJERNE VIL HA NUMMER TRETTEN!!! Med en lydstyrke på ca. 3000db. Igjen, søtt hos baby, ikke helt nagla hos voksen. Har flere eksempler på stemmebruk, men jeg kjenner at jeg bare blir frustrert.

Hurrapå50!!!

Startet dagen med 38,1 i feber og en liten hund i næpa. Hunden er grei nok, men jeg kunne klart meg med en lavere kroppstemperatur. I dag er svigermor 50 år og det skal feires ubønnhørlig med mat og drikke. Derfor er det både synd og skam at jeg potensielt flater ut etter bare ett glass vin i dag. Har egentlig ladet opp til festform hele uka, med gradvis oppspising og kaffebesøk, men så feiler kroppen på matchdagen. Veldig irriterende, ettersom søken etter den optimale bursdagsvinen har vært lang og omhyggelig. Men, jeg har hatt god tid til å drikke vin og spise mat hele uka. Svigers briljerte med sine kokkekunster hele 4 dager på rad og matgildet fortsatte på Grøndalen. Kan også telle antall bleieskift jeg har utført på en hånd. Man blir liggende på latsiden når alt blir gjort for deg. Derfor har jeg ikke vært så aktiv på blogginga, men min bedre 3/4 har tatt noen bilder som kan sees her: Føflekk Trysil er veldig fint, så lenge man ikke bor her fast.

Hell of a party.

Våkner opp til lyden av stanking og promping. Så jeg snur meg rundt og får øye på ingen ringere enn Supermann. Tyder på en vellykket aften i går. Takk til svigers som nesten dro på seg hjerteinfarkt for å lage en rasende god biffmiddag.

Good times!

Bursburs

Hvem skulle tro at jeg kom til å feire min 25 årsdag med ei datter på armen? Snodige greier. Starter dagen med EU-kontroll på bilen... YEAYH! Etter det kommer det nok til å bli en under middels feiring, med et wienerbrød og en kopp kaffe som jeg trakter selv. Problemet med å bli eldre, er at man slutter å ønske seg ting. De billige tingene vil du ikke bry folk med, for de kan du fint kjøpe selv og sånne ting som du virkelig ønsker deg, har en så far fetched pris, at det er lite sannsynlig at du får det. Så da blir det til slutt til at man ønsker seg huslige ting. Sokker og undertøy osv. Man kan jo prøve å være litt "original" og si at du ønsker deg noe personlig, men det er ikke så forbanna lett for den stakkars giveren, da jeg er en sær sak med bestemt smak som er mer vanskelig å kartlegge enn flyvemønsteret til drita møll i motlys. Det beste jeg kommer til å få ut av dagen, sånn jeg ser det, er at jeg skal ta med Caroline ut og øvelseskjøre. Blir både glad og litt skrekkslagen av tanken, men det blir nok gøy. HURRA FOR MEG!!!

Tid til overs

Når man har perm. får man tid til så mangt. Idol er en av de tingene og jeg har lagt min elsk på denne gullstrupen. 16år og talent opp etter ørene. Litt vel P3, men never the less.

Og du som tror at jeg har blitt en mykere mann ettersom jeg hører på det her, kommer snart til å få besøk av Gudrun, som skal "snakke" litt med deg om det å være myk på innsiden.

Strifsing

Dette er kanskje litt dumt å offentligjøre, men noen ganger (ytterst få) skulle jeg ønske jeg kunne strikke. Men heldigvis er det mange flinke folk der ute som kan gjøre det for meg. Om interessen for spill er like stor, er ikke like sikkert.

Her kommer vinter'n

Til alle dere strikkeglade venner der ute som ikke vet hva dere skal gjøre med de rastløse hendene deres: take a look at this beauty!
Aurora(s pappa) ønsker seg veldig en sånn til det lille hodet i vinter.

Når jeg blir stor

Mange foreldre prøver VELDIG å leve ut sin egen livsdrøm gjennom ungene sine. Jeg kan ikke love at jeg ikke komme til å dytte avkommet i ymse retninger som pappa liker, men jeg kommer hele tiden til å være åpen for utfordringer.
"PAPPA! Jeg vil bli glamourmodell når jeg blir stor."
*Svelg* "Jaha, du skal det du... Oi! Se på alle de fine klostrene de har i Italia! Dit må vi dra vettu. Det blir kjempegøy. Se så fine heldekkende klær de har på seg. Vil du ikke ha en sånn vennen min?"
Jeg tror ikke det kommer til å bli så ille, men det er en kjensgjerning at de på et tidspunkt vil bryte litt med "flokken" og prøve nye ting. Jeg ser på meg selv som en far med et åpent sinn og jeg har jo prøvd litt selv også, så jeg kommer nok til å gi henne mye rom til å utfolde seg, selv om jeg holder et godt øye med utageringen. Uansett hva hun måtte velge, skal hun alltid kunne snakke med mamma og pappa.

Det er mye som er galt her i verden, men det å være slem mot barn, det tar kaka. Fra de kommer ut og langt inn i livet sitt, ser de på deg som en rollefigur. Foreldre som kaster ut ungene sine fordi de har gjort noe galt burde fått svølk.

"Elsk meg mest når jeg fortjener det minst."

Lys opp hverdagen

Føler DU at hverdagen er trist og grå? Trenger DU noe som gjør hverdagen DIN litt mer spennende? Kjøp deg halogen sparepære og installer den på do! Slå på lyset i det du går inn på badet og se om du klarer å gjøre deg ferdig før det faktisk blir lyst. Tiss etter sonar, høyere lyd er lik bra treff, eller sitt ned hvis du ikke er like dristig. Etter at du har ristet, tørket og pakket sammen, vasker du hendene og går ut. I det du går ut døra blir det endelig lyst og du kan slå av lyset. Gratulerer du tisser kjappere en lyset og sparer strøm! Klapp deg selv på skuldra. Dette er også å anbefale for groggy småbarnsforeldre som er opp klokka 03.00 for å skifte bleie. Du får en mykere overgang fra tussmørket til kritthvitt voldtekt av synsnervene. Veldig behagelig på nattestid, overveldende spennende om dagen.

Badings med pappa

Ingen ting kan måle seg med følelsen av å være vektløs. Takk til Mari og Dag for kjempefin Tummytub. Det er bare å fylle opp med vann, tilsett litt olje og prøv som best mulig å holde ungens hode over vannet. 

Jätte mysikt!

Modell

Vi raser gjennom størelsene på klærne for tiden. Litt for fort egentlig, for vi har ikke fått brukt alle klærne enda. Derfor måtte vi skvise på den nye pysjen vår i dag. Resultatet ble den frækkeste Libero-camel toe ever.

Note to self: Macbook Pro har ikke touch screen. SLUTT å ta på skjermen!

Nå, kakao med marsmloms.

Plumbo

Om åtte dager blir jeg 25 år. Det er ca. et kvart liv og med tanke på hva som har skjedd i år, ser jeg litt tilbake på livet mitt så langt og lurer litt på hva som egentlig har hendt. Jeg er litt usikker på om dette er et bittert innlegg hvor jeg ser på mine feil og skammer meg, eller om det er en måte å rense hodet for å starte på et nytt kapittel.
Det er litt morsomt at på litt over 2 uker, har jeg hatt over 2000 visninger på bloggen. Takket være Hilde som ga meg det siste lille sparket bak, begynt jeg å skrive igjen og nå har jeg store problemer med å slutte. Jeg har alltid hatt en friflytende fantasi, men skrivegleden har vært litt bortgjemt. Til dels fordi jeg er en stokk da det kommer til rettskrivning. Grunnen til at bloggen min er noenlunde leselig, er fordi jeg har god hjelp i min kjære samboer som leser korrektur på innleggene mine før det postes.

Det er meget mulig at jeg skulle vært tilbake på skolebenken og lært meg det grunnleggende på nytt, men den tanken er ikke særlig fristende. Årene på barneskolen har egentlig blitt godt pakka inn og gjemt bort for aldri å bli hentet frem igjen. Ungdomskolen er ikke like ille, men det hjalp ikke stort på lærertrangen det heller. Perioden som usikker, redd og folkesky person satte sine spor. Tannstillingen til Flode, blond bollesveis og rød strikkegenser, kan jeg med trygghet si at ikke akkurat fremstår som "Alpha male" på en barneskole. Jeg var en rolig sjel på denne tiden også og ble derfor plassert sammen med de som lagde uro i klassen som et beroligende middel. Sikkert bra for dem, men jeg kan ikke si at jeg dro særlig nytte av dette, snarere tvert imot. Du kan jo selv prøve å lese dette mens det står en person ved siden av deg og forteller deg høylytt at du ikke er særlig til menneske, for så og skulle gjenfortelle det ordrett etterpå. Har du lyst til å lappe til vedkommende i næpa? Ja! Kommer det til å hjelpe situasjonen din? eeeehh....nei! Men, derimot så utvikler du en tålmodighet ut av denne verden.

Lurer litt på om det er derfor jeg ikke helt kan å svømme også.
Dårlig selvbilde that is.
Som alle andre så finnes det et konkurranseinstinkt inni meg, men det er veldig humant. Har jeg ikke et stort utbytte av å vinne, så ser jeg heller ingen grunn til å ikke slippe noen andre først. Sånt skaper god stemning.
Jeg klarer fint å bevege meg fremover i vann, det er ikke det, men hvor lenge jeg har hodet over vannskorpa er litt mer usikkert. Men, jeg har ingen umiddelbare planer om å bli hverken fisk eller sjømann, så jeg klarer meg nok en stund til. Svømmetimene var nemlig pyton. Med tanke på at min atletiske fortid er særs laber, var det ikke spesielt artig å måtte understreke det hver gang det skulle svømmes langt og fort. Trikset var som regel å starte lengst unna læreren så han ikke så at jeg gikk bortover på bunnen mens jeg prøvde å svelge mest mulig vann for å minske motstanden. Det eneste jeg fikk ut av svømmetimene var forståelse for hvor mye klor som må til for å gjøre deg jævlig kvalm og hvor undervurdert snorkel og baderinger er. Vann er en av verdens kraftigste elementer, så det er vel også meninga at man skal behandle det med respekt uansett.
Dette ble kanskje bare galle, men jeg føler meg bedre når kortene er lagt på bordet.
En annen ting du lærer deg etter noen år med mobbing, er at hvis du sier hvordan ting er først, har de ingen ting de kan bruke mot deg etterpå.

Alenetid

Klokka er som vanlig altfor mye og jeg får (også som vanlig) ikke sove. Dels fordi jeg er et B-menneske av beste sort, men også fordi tankene flyter lettere om natta. Dette er da selvsagt på både godt og vondt. Man hører som regel om de fantastiske sidene ved å være foreldre. Alt er bare magisk med stjerner og glitter og litt sukker på toppen. Du kan så vidt spore bittesmå fragmenter av det i de brosjyrene du får på sykehuset. DEPRESJONER! Det står som regel 2 linjer, nederst, bakerst på en side. Egentlig bare fordi de må opplyse om at det kan skje. Men ta det med ro. Jeg er ikke deprimert. Det jeg skal frem til, er at for å bli så lykkelig, må man også gi opp deler av livet sitt. Eller i det minste legge det litt på vent. Det er selvsagt mulig å bli verdensomseilende multibillionær med en unge på armen, men det er ikke like lett som om det bare var seg selv og sitt ego man måtte ta vare på. Har du en viss ansvarsfølelse, så er du ikke dritings hver kveld, du bruker ikke hele lønna på grandis, cola og spill og du drar ikke til kamerater på besøk klokka ti på kvelden. Det blir en trygghet i det å skulle ha en fast, traust jobb som gir deg et stabilt innkom på konto hver måned.. Man blir liksom litt feig. Søken etter no nytt og spennende blir pakket inn i bobleplast, alt blir risikosport som må utøves innenfor rimelighetens grenser og man mister litt av sin tidligere spontanitet. (Litt fordi det plutselig tar en time å komme seg ut døra, men dog.) Derimot så kan man fremdeles sitte oppe om natta og ha litt alenetid mens resten av familien ligger og sover. Det er vel på en måte det jeg har. Da kan jeg rase gjennom Finn.no og lete etter røde sportsbiler, med bensinforbruk så høyt at naturvernsaktivister hadde sett mildere på det hvis det gikk på opphugde delfiner. Gitarer som koster både mor, svigermor, min førstefødte og litt jomfrublod fra en belgisk dverg. Jeg kan bruke hele natta på Youtube, hvor jeg kaster bort mangfoldige timer ved å se på hunder som snakker og folk som løper inn i husvegger. Kanskje jeg en natt kommer opp med verdens beste foretningsidé? Noe som gjør meg styrtrik over natta, så jeg kan kjøpe den gule sportsbilen til min mors 50års-dag, kapp og gjæresaga til far, eller ny godstol til svigers? Penger kan meget mulig ikke kjøpe lykke, jeg ser den, men hvis jeg aldri mer i mitt liv måtte tenke på regninger, tror jeg at jeg potensielt hadde følt meg hakket bedre. Gresset er alltid grønnere på den andre siden, men jeg ser ingen grunn til å ikke rive ned hele gjerdet.

Turkamerat

Halvfint vær, ungen har spist og bikkja er urolig. Resultat? Vi skal ut og gå tur. Skifter bleie på tulla og pakker henne inn i den nye bamsedressen. Legger henne ned, snur meg rundt og dermed går det av en bombe med sennepsgass nedi vogna. Opp av vogna igjen, ut av dressen, inn på badet, ny bleie, tilbake til vogna, inn i dressen og så er det bikkja sin tur. Han har funnet ut at når jeg bøyer meg ned for å sette på halsbåndet, er den mest naturlige tingen å løpe vekk fra pappa for å komme seg fortere ut. Dette gjentar vi da en 4-5 ganger for moroskyld. Får etter mye om og men satt båndet på Eir og så bærer det ut døra. Boerboel har blitt brukt som gjeterhund, men akkurat her tror jeg buskapen hadde vært jævlig forvirra hvis de skulle følge instruksene til denne rabiate og meget mulig sinsforvirrede hyrden. Idet døra står bittelitt på gløtt, smetter den digre saken forbi meg og så er vi i gang.  Jeg nøster bikkja inn etter båndet og får han endelig opp ved siden av meg. Der blir han akkurat så lenge som nødvendig, før det bærer i vei igjen. Han har gudskjelov lært seg at når pappa blir tyngre å dra og det går fra "NEI!" til "GUD JEG KOMMER TIL Å DØ!", så stopper vi for å se hva han i andre enden av båndet driver med. Får vi øyekontakt, er det bare å fortsette. Ifølge den satans hundeviskeren er det lurt at vogna trilles først, så hunden tror at Aurora er "pack leader"... Yeah right! Denne hunden har aldri hørt om hierarki, så hvem som går foran hvem spiller overhodet ingen rolle. Det hoppes og løpes og sniffes og danses innenfor en radius på 2 meter og jeg henger etter i andre enden av båndet med en gradvis mer intens rødfarge. Til slutt har far fått nok og irettesetter den sprudlende gladlaksen med en hissig kommando. Vips så er bikkja tilbake på sin fars venstre side. Litt intensiv "hund går bak dronning" -trening, og vi er tilbake der vi slapp.  "VENT, vent, vent! Her er det noe i grøfta! *sniff sniff sniff* Det er... *sniff sniff sniff* det er... *sniff sniff sniff* hmmmm... *sniff sniff* eeeeehhh *sniff sniff* Nei! Nei, det var ingen ting". Og sånn fortsetter vi for hver forbannade 5. meter. Verdens beste turkamerat my ass. Etter å ha bedrevet dette i ca. 1 time er det slutt på kruttet og han infinner seg med å gå ved siden av "flokken". Der går vi da, som en avdanka gjeng fra et russisk sirkus. Løvetemmeren Dandino med de hurtig skiftende hudfargene, den dansende løven Eiro, ballerinan Carolinkalainen og den sovende bjørnen i vogn, Aurora! Utfallet av turen ble 3 vannblemmer, en dritthund, en sovende bamse og en mor som fikk lyst på kakao.  Ikke verst på en onsdag.

Mommo, Glo og bæssfarer

Det å skulle bli foreldre er ganske stas, men det å skulle bli besteforeldre ser ut til å være enda mer staselig. Som min kjære mor forklarte det, så får de være med på dobbelt så mye kjærlighet. De får både være glad i barna sine og de får være enda mer glad i barnebarnet sitt. Og tro du meg, det merkes. Fra de kommer inn døra, til de drar igjen, behøver jeg ikke å tenke på at ungen får for lite omsorg. De gir den ufrivillig fra seg når det skal mates og så fort den slipper taket i mamma, napper de den tilbake så morsmelka spruter. De er så søte der de raller rundt med den lille krabaten på armen. Skal du drikke kaffe? Ingen problemer, bestemor tar det. Skal dere spise frokost sammen? Ingen problemer, besteforeldrene kappspiser maten sin for å skulle "befri" deg fra ungen som ligger musestille i lekegrinda og aner fred og ingen fare. Skal du ut og hente posten? Ingen fare, bare ring og vent i 2,5 time så står de i gangen. De er fantastiske så på vis. Så jeg ser ikke bort ifra at dagen kommer, da Aurora har pakket den gule Fjällräven-sekken sin og skal dra til besteforeldrene sine i Trysil fordi mamma og pappa er dumme. Det ligger vel litt i ordet. Beste foreldre. De som ikke bestemmer leggetider, matvaner eller hvor mange leker hun skal få. De er bare åpne armen og masse, masse kos. Rynke på rynke med kjærlighet om du vil. De har nok mange gode år i vente.

Times they are changing

Come mother come fathers
Throughout the land
And don´t criticize
What you can´t understand
Your sons and your daughters
Are beyond your command
Your old road is Rapidly agin'
Please get out of the new one
If you can´t lend your hand
For the times they are a-changing

                            -Bob Dylan


I dag hadde vi besøk av oldemor. Fire generasjoner samlet i et og samme rom og en aldersforskjell på 80 år. Det er gøy å se hvor forskjellig polene er. Å tenke på at oldemor også har vært liten baby og at Aurora kanskje blir oldemor en dag.
Det er selvsagt en vesentlig forskjell på hvordan foreldrerollen var da hun ble født for 80 år siden og hvordan den er nå da Aurora har kommet til verden. Vi har snakket om det noen ganger nå, at det er veldig fint å være hjemme sammen de første ukene. Litt fordi Caroline ikke får løfte tyngre enn bylten (+/- bleie) pga arret, men også fordi det i vår generasjon har blitt mer akseptabelt at pappa vil ta seg mer av ungene sine. Pappa får lov til å kose og klemme og synge sanger og løfte og dulle. Jeg fikk 2 ukers betalt perm fra jobben da Aurora kom og jeg hadde spart 4 uker med ferie i tillegg. Det gir meg kjempemye tid med den lille krabaten og vi kan dele på de huslige oppgavene. Litt annerledes enn da mor var hjemme og pappa var ute og bygde vei for fedrelandet. Vår generasjon har en større emosjonell frihet, hvilket gjør at jeg kan skrive om hvor glad jeg er i ungen min på internett =). Jeg behøver ikke å kjøre ei stram macholinje, hvor jeg bare skal være en faderlig figur med ståltryne uten tårekanaler. "En mann som ikke gråter er ikke et menneske" sa Zakk Wylde. Wylde kan regnes som Mannen blant menn - med jævlig stor M.

Dette betyr ikke at min kommende svigersønn/datter kommer til å slippe billig unna. Den stakkar´n burde ha tingene sine på stell, hvis ikke står jeg i gangen med Prompert i stramt bånd og balltre på skuldra.

Slipper aldri

Middagen er servert. Tante Emilie er på besøk og tar med glede over Aurora så mamma og pappa skal få spise. Jeg sitter med tallerkenen i fanget, mens de går rundt og koser seg. Aurora gir plutselig fra seg et lite livstegn og jeg reagerer umiddelbart med å gynge middagen min frem og tilbake. Lettere skadet? Ja, det vil jeg si. Jeg har ikke peiling på hvor den refleksen kom fra, men den satt veldig dypt og det er tydeligvis mange flere der. Det er både fascinerende og skremmende på en gang. Å se hvordan hjernen er ferdig programmert til å gi omsorg til et barn. Jeg regnes fremdeles som "under opplæring", men jeg føler meg også ferdig utdannet. Det er ikke noe som sitter i fingrene mine, men det er veldig hardt printet fast i skallen. Det er leggetid og mens jeg går rundt i stua med Aurora på armen møtes blikkene våre. Det stikker til i kroppen og jeg kjenner, av alle ting, at øynene mine fylles med tårer. Det er som å se den første episoden av en ny tv-serie som du virkelig liker og du klarer nesten ikke å vente til neste episode (og jeg vet at jeg skal få se alle episodene). Min første tanke er "fanden ta deg som klarer å bryte ned fasaden min", men den snur fort. Barn er blanke ark uten fordommer, uten meninger og uten tanker om hvordan du burde være. For et barn er du kun trygghet og varme (og ei tørr bleie så klart). Den lille hånden lukker seg rund tommelen min og øynene hennes sklir igjen. Jeg kjenner et vemod når jeg legger henne ned i sengen og trekker til meg hendene igjen. Skjønner veldig godt hvorfor mormor liker å holde deg hele tiden. Hun slår ut med armene i refleks når jeg slipper, men roer seg igjen da jeg pakker henne godt inn i teppet. Jeg blir stående en stund og høre på at den lille bylten puster... og så skjønner jeg plutselig hva som stakk så dypt. Mange har fortalt meg at det å få unger er det største som kan skje i livet, men man skjønner det ikke selv før man står midt i det. Det er nesten for stort for at jeg skal kunne skjønne det fult ut, men det er jo heller ikke et ferdig bilde. Aurora er min uskrevne bok, min Mona Lisa, mitt store mysterie som jeg skal være med å forme. Tanken på hvordan mine foreldre har hjulpet meg med å skrive min historie og hvordan det nå er min tur til å hjelpe Aurora med sin, er mildt sagt overveldende. Tårene er bare her for å minne meg på at selv om jeg løsner grepet, så slipper jeg aldri.

Frykt!

Det er mange ting i verden som kan trigge en høyere puls. Å være innesperret i en heis fylt med kroppsbyggere på proteinkur er en av de. Noe som kan ligne litt på denne situasjonen, er å være innesperret i en leillighet med Prompert (Eir) på råfor. For å prøve å bøte på et lite problem med røyting, skiftet vi fra tørr -til våtfor. Den nye dietten består av store deler kylling og laks. Som om ikke kladden har problemer med flatulens fra før av, så har dette virkelig satt i gang "the ring of fire" som Cash ville sagt det. Noe annet som også har satt litt frykt i pappa, er en unge med stram mine når bleia er tatt av. Smidig som en ninja smurt i matolje, klarte jeg med en nødjoik å komme meg unna en sprut. Eir var som vanlig på plass for å sjekke hva som sto på og mor knakk sammen i latter.
Så fra i dag passer jeg på å bytte ut full bleie med en ny en i beste Indiana Jones-stil.

Myggvekt

David vs. Goliat, mus vs. elefant, Linux vs. Windows, Tingeling vs. Hulken, Facebook vs Google + osv.
I det rosa hjørnet, med litt over 2 uker på baken, veies inn til 4025g og frem til nå ubeseiret, AURORA! I det blå hjørnet, med litt over 1 år i halen, veies inn til 60.000g o_O, og ikke helt satt på plass enda, EIR!
Det skal bli en herlig tid da bikkja kommer løpende med halen mellom beina og det lille monsteret kommer krabbende etter for å fullføre jobben. Det blir nok en liten stund til før vi setter henne ned på gulvet, men med de skadene hun har klart å påføre mor og far frem til nå, er det nok ingen fare for at den lille frøkna ikke klarer å bite godt fra seg.

Iiiip!

Jeg vet at damer kan få noen merkelige besettelser når de er gravide, men kan menn få det også?
Carro fant nirvana hver gang jeg brukte spylervæske på bilen. Du vet, den med sitronlukt. Har også hørt om damer som gjør alt fra å lukte på bensin til å spise grus... WHAT IS WRONG WITH YOU WOMAN! Dette kan ved nærmere ettertanke være grunnen til de utallige grusveiene med lav standard i Norge. Se for deg norsk "gravidsafari" på østlandet. "And åver there you kan sjå a norwegian gravid female, that is eting gravel off the road".
Uansett... Det jeg skal frem til, er at i det siste har jeg tatt meg selv i å lukte på alt mulig. Er dette normal post-fødsel oppførsel? Her om dagen sto jeg til og med og lukta på no blomster. Enda verre er det at ting lukter godt!? Fra før av har nesen min blitt brukt hovedsaklig til mat, vin og whisky. Nå lukter jeg på alt jeg kan komme over. Klær, blomster, bøker, baby (som lukter veldig godt mellom fulle bleier), dama har fått en ny aroma og vaskemiddel er ikke så ille det heller.
Doktor, kan jeg reddes?

Aurora Borealis

Gizmos 'n' shit

Du vet du skal bli pappa da du snur deg etter den pene dama for å se på barnevogna hennes.
Kommende mødre har det i blodet å skulle bygge rede til ungen kommer ut.
Fedre tar det hele litt mer med ro på hjemmefronten når det kommer til seng, lekegrind og stellebord. Dette er ting som står hjemme og ikke kan vises frem til han smånevrotiske pappan nedi gata, som også har en kebabrull (veldig intern spøk) på gang. Vi er mer opptatt av de tingene man kan ta med ut for å briefe. Noen ganger, hvis man er tålmodig og spiller kortene sine riktig, havner man i heisen med en like konkurransedrevet far.
Dette fører umiddelbart til litt smalltalk, beundring av den andres barn og litt skryting om den flunkende nye Strolleromatic 5000 med termokoppholder, parabol og twinmounted stelleveskehydraulik for enklere aktivering av bleieskift. Dette er en normal måte å løse opp litt klam stemning når menn tvinges sammen i små rom. Det beste som kan skje, er at begge skal av i samme etasje. Det er nemlig her knivingen begynner og Steven Seagal møter blikket til Clint Eastwood. Hvem kommer først ut av heisen? Heisen sakker ned farten, det høres et "pling", døren åpnes og det skriker i skosåler. Det spruter gulpekluter og bleier, det ligger en eim av brent smokk i luften og utenfor heisen står alle fedre og gir seg selv en imaginær high-five.

We still got it!

Tøff som få!

Jeg er ikke typen til å gjemme meg i en situasjon som kan bli over middels pinlig, men i dag må jeg inrømme at jeg hadde litt problemer med å holde en rak rygg. Ettersom huset har vært invadert av babysyke svigerforeldre i helgen, benyttet jeg sjansen til å bli med en kamerat til Nordby for å trekke inn en annen lukt enn sinksalve og bleier (og fylle opp lageret med energidrikke). I den sammenheng fikk jeg med meg en lapp fra dama som jeg skulle levere i en barnebutikk og få ei pakke med reklameprodukter og ei bleiebøtte i retur.
Både jeg og kameraten min er til vanlig kledd i svart fra topp til tå og er fulle av blekk, piercinger og skjegg. Man kan med andre ord si at vi fikk noen snodige blikk, da vi gikk gjennom Nordbysenteret som tidenes mest malplasserte homofile par. Med verdens største bærepose, prydet med Babyproffsen-logo og ei svær bleiebøtte under armen, er det ikke lett å fremstå som steinhard metalhead. Det andre sjakktrekket var at vi plukket opp denne pakken først, før vi gikk videre gjennom hele senteret for å handle mat. Ole holdt god avstand til meg i matbutikken og passet på å dekke til bøtta med dagens fangst fra kjøledisken før vi gikk tilbake til bilen.

Flott sak ja!

Vel hjemme igjen ble jeg møtt med ei full bleie og fikk tatt i bruk bøtta med en gang. So far so good!
Etter en bedre middag, lett snekra sammen av mormor, ble resten av kvelden brukt på å vekke en sovende Aurora.
Dette kan høres ut som verdens smaleste sak, men etter nesten en time med løfting, poking, luftgitar, dansing, dytting, snakking, klemming og risting, ga jeg opp. Det er noen som sover tungt, også er det de som går inn i koma. Siste forsøk var å ta av henne sokkene. Varme barn sover bedre visst nok. Dette ble mottatt med århundrets mest fårete glis (fremdeles i søvne såklart). En desperat mor med værre melkespreng enn ei ku på sommerbeite fikk til slutt liv i ungen. Dette varte i ca. 5 min med amming før nøstet sovnet igjen. (Hvor i hel**te var det sovehjertet forrige natt!?).
Men, takket være en Ferrari av ei brystpumpe gikk alle til sengs med et smil om munnen den kvelden. Med unntak av denne idioten som sitter og skriver i stedet for å sove, nå som det endelig er litt stille her.

Follow my blog with Bloglovin

Søvn sa du?

Etter 5 timer med hulking, lett aktivitet og tulleamming, hadde jeg egentlig gitt opp håpet om å få sove i natt. 3 turer på stellebordet og valsing frem og tilbake i stua hadde heller dårlig fortjeneste og det å skulle skifte bleie på ei hissig bladfjær med Cerebral Parese er jaggu meg ikke lett det heller. Etter et forsøk på å legge henne på brystet mitt så hun fikk litt varme og høre litt beroligende hjertelyd (hvilket var en idiotisk idé, med tanke på at pulsen min hørtes ut som et dixiband på dette tidspunktet), så det ut som jeg hadde gått tre runder mot ei nederlandsk gledespike utkledd som Wolverine. Denne jenta har spisse klør! Men, etter den siste kampen med det fresende lille monsteret på stellebordet, stilnet stormen og freden senket seg over heimen igjen.
Med vidåpne øyne så store og mørke at de kunne romme en hel galakse, så hun på meg og jeg skjønte at kveldens kamp var tilgitt. Jeg hadde ikke vunnet på noen som helst måte, bare prøvd krefter.
Jeg kysset henne på pannen og lukket øynene igjen, fullstendig klar over at det neste ragnarok begynte om bare noen timer.

.... og gjett om jeg hadde rett.

Unntak:

Hvis noen mot all formodning skulle ville kjøpe denne til me... Aurora, så er det helt greit.











Jeg vet, jeg sa vi skulle være beskjedne på lekefronten, men noen unntak må man unne seg.

Leker så klart

Er det noe unger (eller fedre) aldri kan få nok av så er det leker. Og det finnes jo et hav av plastdingser, blinkepipeskrikeblåsedegifiller- og rosadollepyntepornoleker der ute. Bare tanken på en epileptisk 4åring med vidåpne øyne og skum rundt kjeften på vei inn i det aller helligste av lekeavdelinger, er nok til å få en dreven exorsist til å gå inn i hysterisk krampegråt og frivillig ringe etter menn i grønne frakker som kommer og ikler ham ei jakke med alt for lange ermer.
Jeg har derfor bestemt meg for å være tidlig ute med litt forming og har forelsket meg i PlaySam.
Jeg kan selvsagt ikke styre alt det som ender opp under juletreet fremover, men jeg kan love dere at førstemann ut med ei pipeleke til denne ungen kommer til og måtte se seg over skulderen resten av livet.

Storebror

Som de fleste som gidder å lese dette vet, så er ikke Aurora den eneste ungen vår. Hun har også en storebror i form av Eir. Han er en Boerboel. Det vil si en sørafrikaner fra Sokna. En Boerboel skal visstnok være en potet av en hund, som kan brukes til alt. De ble opprinnelig brukt som vakthunder, gjetere, barnepassere og selskapshunder. De er rett og slett en sveitsisk lommekniv i hundeutgave.

                                                                      

hmmmmm...nei!

Han er MASSE selskap, han prøver å spise deg hvis du ikke leker med ham, de sosiale antennene er brukket og han gjør helst som han selv vil. 

De daglige inneaktivitetene består som regel av soving, vimsing, vokting og promping. Sistnevnte kommer som regel snikende når han slapper av og han har fra dette fått kallenavnet Prompert. 

Han har også utviklet en særegen sjette sans for Aurora. Storebror synes jo også at det er spennende med noe nytt i huset, men den første kvelden ble det litt mye skriking, så i protest gikk han og la seg inne på gjesterommet.

Alt som skjer i bleia må møysommelig sjekkes av ham først. Med den gode hørselen sin, er han aldri langt unna da det braker løs. (Det toppa seg i dag da til og med Eir brakk seg etter et kjapt sniff og litt betenkningstid.) Han kommer vraltende hver gang hun lager en lyd og passer hele tiden på at veien er klar da vi går tur med vogn. Er vi oppe og traver rundt i stua for å få tulla til å sove, kan du gi deg fanden på at han går rett bak deg for å se at ting går riktig for seg.

Han kan virke som en diger, ustyrlig kladd den første gangen du møter ham, men jeg kunne ikke tenke meg en dag uten den gassbefengte sokketyven. Til og med svigermor, som var rimelig skeptisk den første gangen hun skulle møte beistet, satte seg ned på gulvet etter noen minutter for å kose med den ustyrlige bamsen.

Du får som regel tilbake armen din så fort han har tygd ferdig.