Times they are changing

Come mother come fathers
Throughout the land
And don´t criticize
What you can´t understand
Your sons and your daughters
Are beyond your command
Your old road is Rapidly agin'
Please get out of the new one
If you can´t lend your hand
For the times they are a-changing

                            -Bob Dylan


I dag hadde vi besøk av oldemor. Fire generasjoner samlet i et og samme rom og en aldersforskjell på 80 år. Det er gøy å se hvor forskjellig polene er. Å tenke på at oldemor også har vært liten baby og at Aurora kanskje blir oldemor en dag.
Det er selvsagt en vesentlig forskjell på hvordan foreldrerollen var da hun ble født for 80 år siden og hvordan den er nå da Aurora har kommet til verden. Vi har snakket om det noen ganger nå, at det er veldig fint å være hjemme sammen de første ukene. Litt fordi Caroline ikke får løfte tyngre enn bylten (+/- bleie) pga arret, men også fordi det i vår generasjon har blitt mer akseptabelt at pappa vil ta seg mer av ungene sine. Pappa får lov til å kose og klemme og synge sanger og løfte og dulle. Jeg fikk 2 ukers betalt perm fra jobben da Aurora kom og jeg hadde spart 4 uker med ferie i tillegg. Det gir meg kjempemye tid med den lille krabaten og vi kan dele på de huslige oppgavene. Litt annerledes enn da mor var hjemme og pappa var ute og bygde vei for fedrelandet. Vår generasjon har en større emosjonell frihet, hvilket gjør at jeg kan skrive om hvor glad jeg er i ungen min på internett =). Jeg behøver ikke å kjøre ei stram macholinje, hvor jeg bare skal være en faderlig figur med ståltryne uten tårekanaler. "En mann som ikke gråter er ikke et menneske" sa Zakk Wylde. Wylde kan regnes som Mannen blant menn - med jævlig stor M.

Dette betyr ikke at min kommende svigersønn/datter kommer til å slippe billig unna. Den stakkar´n burde ha tingene sine på stell, hvis ikke står jeg i gangen med Prompert i stramt bånd og balltre på skuldra.