Mommo, Glo og bæssfarer

Det å skulle bli foreldre er ganske stas, men det å skulle bli besteforeldre ser ut til å være enda mer staselig. Som min kjære mor forklarte det, så får de være med på dobbelt så mye kjærlighet. De får både være glad i barna sine og de får være enda mer glad i barnebarnet sitt. Og tro du meg, det merkes. Fra de kommer inn døra, til de drar igjen, behøver jeg ikke å tenke på at ungen får for lite omsorg. De gir den ufrivillig fra seg når det skal mates og så fort den slipper taket i mamma, napper de den tilbake så morsmelka spruter. De er så søte der de raller rundt med den lille krabaten på armen. Skal du drikke kaffe? Ingen problemer, bestemor tar det. Skal dere spise frokost sammen? Ingen problemer, besteforeldrene kappspiser maten sin for å skulle "befri" deg fra ungen som ligger musestille i lekegrinda og aner fred og ingen fare. Skal du ut og hente posten? Ingen fare, bare ring og vent i 2,5 time så står de i gangen. De er fantastiske så på vis. Så jeg ser ikke bort ifra at dagen kommer, da Aurora har pakket den gule Fjällräven-sekken sin og skal dra til besteforeldrene sine i Trysil fordi mamma og pappa er dumme. Det ligger vel litt i ordet. Beste foreldre. De som ikke bestemmer leggetider, matvaner eller hvor mange leker hun skal få. De er bare åpne armen og masse, masse kos. Rynke på rynke med kjærlighet om du vil. De har nok mange gode år i vente.