Turkamerat

Halvfint vær, ungen har spist og bikkja er urolig. Resultat? Vi skal ut og gå tur. Skifter bleie på tulla og pakker henne inn i den nye bamsedressen. Legger henne ned, snur meg rundt og dermed går det av en bombe med sennepsgass nedi vogna. Opp av vogna igjen, ut av dressen, inn på badet, ny bleie, tilbake til vogna, inn i dressen og så er det bikkja sin tur. Han har funnet ut at når jeg bøyer meg ned for å sette på halsbåndet, er den mest naturlige tingen å løpe vekk fra pappa for å komme seg fortere ut. Dette gjentar vi da en 4-5 ganger for moroskyld. Får etter mye om og men satt båndet på Eir og så bærer det ut døra. Boerboel har blitt brukt som gjeterhund, men akkurat her tror jeg buskapen hadde vært jævlig forvirra hvis de skulle følge instruksene til denne rabiate og meget mulig sinsforvirrede hyrden. Idet døra står bittelitt på gløtt, smetter den digre saken forbi meg og så er vi i gang.  Jeg nøster bikkja inn etter båndet og får han endelig opp ved siden av meg. Der blir han akkurat så lenge som nødvendig, før det bærer i vei igjen. Han har gudskjelov lært seg at når pappa blir tyngre å dra og det går fra "NEI!" til "GUD JEG KOMMER TIL Å DØ!", så stopper vi for å se hva han i andre enden av båndet driver med. Får vi øyekontakt, er det bare å fortsette. Ifølge den satans hundeviskeren er det lurt at vogna trilles først, så hunden tror at Aurora er "pack leader"... Yeah right! Denne hunden har aldri hørt om hierarki, så hvem som går foran hvem spiller overhodet ingen rolle. Det hoppes og løpes og sniffes og danses innenfor en radius på 2 meter og jeg henger etter i andre enden av båndet med en gradvis mer intens rødfarge. Til slutt har far fått nok og irettesetter den sprudlende gladlaksen med en hissig kommando. Vips så er bikkja tilbake på sin fars venstre side. Litt intensiv "hund går bak dronning" -trening, og vi er tilbake der vi slapp.  "VENT, vent, vent! Her er det noe i grøfta! *sniff sniff sniff* Det er... *sniff sniff sniff* det er... *sniff sniff sniff* hmmmm... *sniff sniff* eeeeehhh *sniff sniff* Nei! Nei, det var ingen ting". Og sånn fortsetter vi for hver forbannade 5. meter. Verdens beste turkamerat my ass. Etter å ha bedrevet dette i ca. 1 time er det slutt på kruttet og han infinner seg med å gå ved siden av "flokken". Der går vi da, som en avdanka gjeng fra et russisk sirkus. Løvetemmeren Dandino med de hurtig skiftende hudfargene, den dansende løven Eiro, ballerinan Carolinkalainen og den sovende bjørnen i vogn, Aurora! Utfallet av turen ble 3 vannblemmer, en dritthund, en sovende bamse og en mor som fikk lyst på kakao.  Ikke verst på en onsdag.