Til å være små mirakler, er unger jaggu meg kopete sammensatt. Kaving og fekting og en volumknapp som har gått i stykker. De slipper unna med mye dumt, bare fordi de er små og søte. Hadde jeg ligget på ryggen og dengt meg selv i ansiktet fordi jeg ikke klarte å styre hånden bort til øyet for å klø, hadde noen spurt meg om jeg hadde det helt fint med meg selv. Når Aurora gjør det, er det kjempesøtt! Litt vimsing med hodet og og en åpen munn, er lik sulten... kjempelogisk. Jeg hadde blitt lappa til hvis jeg prøvde å suge meg fast i kinnet til dama på Deli når jeg kunne tenkt meg en kopp kaffe. Babyer er bare verdens søteste der de prøver å finne seg en pupp. For ikke å snakke om det helvetes volumet. Tenk deg at du sitter i en restaurant. Servitøren kommer bort til deg og lurer på om du har bestemt deg for hva du vil spise og du svarer MED Å SKRIKE HAM RETT I TRYNET AT DU GJERNE VIL HA NUMMER TRETTEN!!! Med en lydstyrke på ca. 3000db. Igjen, søtt hos baby, ikke helt nagla hos voksen. Har flere eksempler på stemmebruk, men jeg kjenner at jeg bare blir frustrert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar