Storebror

Som de fleste som gidder å lese dette vet, så er ikke Aurora den eneste ungen vår. Hun har også en storebror i form av Eir. Han er en Boerboel. Det vil si en sørafrikaner fra Sokna. En Boerboel skal visstnok være en potet av en hund, som kan brukes til alt. De ble opprinnelig brukt som vakthunder, gjetere, barnepassere og selskapshunder. De er rett og slett en sveitsisk lommekniv i hundeutgave.

                                                                      

hmmmmm...nei!

Han er MASSE selskap, han prøver å spise deg hvis du ikke leker med ham, de sosiale antennene er brukket og han gjør helst som han selv vil. 

De daglige inneaktivitetene består som regel av soving, vimsing, vokting og promping. Sistnevnte kommer som regel snikende når han slapper av og han har fra dette fått kallenavnet Prompert. 

Han har også utviklet en særegen sjette sans for Aurora. Storebror synes jo også at det er spennende med noe nytt i huset, men den første kvelden ble det litt mye skriking, så i protest gikk han og la seg inne på gjesterommet.

Alt som skjer i bleia må møysommelig sjekkes av ham først. Med den gode hørselen sin, er han aldri langt unna da det braker løs. (Det toppa seg i dag da til og med Eir brakk seg etter et kjapt sniff og litt betenkningstid.) Han kommer vraltende hver gang hun lager en lyd og passer hele tiden på at veien er klar da vi går tur med vogn. Er vi oppe og traver rundt i stua for å få tulla til å sove, kan du gi deg fanden på at han går rett bak deg for å se at ting går riktig for seg.

Han kan virke som en diger, ustyrlig kladd den første gangen du møter ham, men jeg kunne ikke tenke meg en dag uten den gassbefengte sokketyven. Til og med svigermor, som var rimelig skeptisk den første gangen hun skulle møte beistet, satte seg ned på gulvet etter noen minutter for å kose med den ustyrlige bamsen.

Du får som regel tilbake armen din så fort han har tygd ferdig.