Stjernetitter.

Jeg forsetter litt der jeg slapp.

Undertegnede kjente fra starten av at det kom til å bli en jente. Aner ikke helt hvorfor, men det bare føltes riktig. Derfor kan jeg si at hjertet mitt glemte to slag da jordmora, med nevene til en godt voksen tømmerhugger, sa at det så ut til å bli ei lita tulle. Mange var veldig nysgjerrige på navn og sant og si så var vi det vi også. Navnelista var lang og den var vel aldri helt lik to dager på rad.
Caroline er jo som kvinner flest og hadde selvsagt en liste fra lenge før vi ble sammen. Damer har visst tenkt gjennom dette scenario lenge før vi menn aner hvordan barn i det hele tatt blir til. Vi har ikke helt samme tankebane (Takk og lov!).
Navnet ble i alle fall fastsatt i løpet av de siste timene før selve fødselen og vi må si at vi er fornøyd med resultatet. Hun kler navnet sitt veldig godt.
Det er vel også planer om å smelle til med en bindestrek i etternavnet så ingen av oss blir diskriminert. Dette er da heller ikke noe jeg hadde ofret et snev av tankegang før Carro brakte det på banen. Hva skulle jeg gjort uten henne sier nå jeg.

Det noen av dere kanskje lurer på, er hvorfor det tok 19 timer å få henne ut. Grunnen er så enkel som at Aurora var det de kaller en stjernetitter.
Som legen forklarte meg, så er en stjernetitter en som ligger med hodet vendt feil vei når de skal ut. Ikke sånn at hodet sitter feil vei på kroppen, men de ligger med nesen opp mot "stjernene" da mor ligger på ryggen. Dette var da overflødig info. for denne karen som i ren angst og panikk har sett samtlige episoder av Jormødrene på både norsk, svensk og engelsk. Det hjalp også veldig lite at krabaten vippet hodet bakover for å titte ut på alle de rare menneskene som skulle ta imot henne. Du kan jo selv prøve å bikke hodet bakover neste gang du setter på deg en genser. Etter mye om og men så fikk de ut henne gjennom en nødutgang. Pappa fikk ha på seg de kule grønne klærne de har inne på en operasjonsstue og mamma fikk en slange i nesa og litt morfin etterpå. Alt var bare velstand den natta.
Glad, trøtt og fornøyd vendte jeg nesa hjemmover etter den lengste arbeidsdagen i mitt liv. Jeg prøvde på et tidspunkt å sove inne på fødestua, men ble vekket av en flyvende kald klut, som kom susende gjennom rommet. Fikk ikke hun sove, skulle heller ikke jeg snike meg unna. Vi er for likestilling.
Den 20 min. bilturen hjem husker jeg ikke stort av, men det sikkert fint at det var 3 felter og lite trafikk på E18 den morgenen.
Vel hjemme, bilder sendt til besteforeldre, onkler og tanter og trynet godt planta i puta.

Vi hadde akkurat starta på resten av livet.