...og pust.

Jeg har tenkt på å skulle lage meg en blogg en stund, men jeg har ikke helt visst hva den skulle handle om.

Jeg er ikke typen som liker å ta bilde av det jeg skal spise, jeg handler nesten aldri klær, kjøper meg max 2 par sko i året (og bruker kun det ene), kan ikke nok om musikk til å skrive om det og har i det hele tatt sett på blogging som et lite nyttig fenomen i mitt univers.

Men så kom plutselig den dagen da... hvor alt det man har drevet med plutselig blir kastet ned i en blender og frest godt sammen til ei vannvittig jurpe.

CHALLENGE ACCEPTED! 

For litt over 9 måneder siden nå ble ting snudd (en smule) på hodet.

3 måneder før det igjen, hadde vi skaffet oss den flotte pelskledde skapningen ved navn Eir. Allerede her hadde jeg begynt å få tyn av kamerater om at ny leilighet, bikkje og stasjonsvogn (grå så klart), var 3/4 av det man trengte før man gikk fra "ung mann med ting på stell" til "godt etablert gubbe." Vi lo litt, slo oss på låret og hadde det mye moro med det.

I pausen før Hans Bollandsås vant den norske X faktor finalen i 2010, fikk jeg vite at jeg skulle bli pappa. Det prellet av meg der og da og jeg kan ikke si at jeg merket stort til det før nærmere sommeren. Ikke på den måten at jeg ikke brydde meg, men det var bare ord på det tidspunktet.

Min første reaksjon, var å kaste meg over nærmeste data og se etter den kuleste barnevogna man kunne få tak i. Vi måtte jo ha det beste så klart. En lettere lamslått Caroline sto igjen i gangen og mumlet noe om en gud og andre ting som ble borte i bakgrunnen. Vi hadde jo tenkt på barn, men det var da noen år til det i det hele tatt skulle prøves på. Drømmen om å bli rockestjerne ble enda litt blekere, 160 km/t på motorsykkel kan glatt glemmes og den nye tatoveringa er byttet ut med Pampers og gulpekluter.

Uansett så er da de 40 ukene unnagjort og etter 18-19 timer med pust, dytt, dra og til slutt kutt, har lille Aurora endelig entret scenen.

Etter at den silkemyke rosa klumpen kom ut, har det fenomenet også kjent som tid, bare blitt borte. Dagene flyter litt inn i hverandre og det eneste avbruddet vi har, er besøkene som ramler inn døra fra tid til annen.

Men så skjedde det... Min bedre halvdel var på vei til å legge seg og jeg tok meg en liten pause fra pc'n for å passe  på den rosa klumpen mens hun gjorde seg ferdig på badet. Der satt vi i halvmørke, en liten bylt med hikka og en nybakt pappa, og mens øynene hennes sakte lukket seg og hun sovna, pusta jeg ut for første gang på 9 måneder. Dette var da ikke så ille.