Bipolar

Jeg er blid, jeg er sinna, jeg er glad, fly forbanna, kjempefint, NEI, det her er ikke så ille, drep meg!!!! Med mindre hun sovner, er det ikke no gylden middelvei. Kjenner at det smitter litt over egentlig. Bruker en del timer på å øve opp tålmodigheten for tiden. Det er ytterst få ting som er tilfredstillende i mer enn 3min. og har vi først slått på survetruten, så blir den der til det dukker opp en pupp. Høylytt? Ja. Mål og mening? Tror så veldig absolutt ikke det i det hele tatt. Hvis det skal fortsette med disse vanvittige tålmodighetsøvelsene, kommer jeg til få Gandhi til å se ut som en boarderline løskanon med stort behov for angermanagement. Kjenner at det er litt slutt på kruttet og kursen er litt borti andre retningen for tiden. Det er en fase alle er igjennom opptil flere ganger i livet. Veldig retningsvill, drømmene er særdeles tåkelagt, alle ønskene er absurde og det er lite sannsynlighet for at du får snudd skuta, før du kjører Titanic vs. isbit take two. Men så kommer det en gladlaks da vettu. "I motbakke går det oppover." Kjempefint og flott, men akkurat nå hadde det vært jævlig fint med ei rulletrapp. Det snodige er at hvis du føler et savn i livet ditt, er det bare å skaffe seg en ting som er ny - og da blir ting litt lysere. Det kan være hva som helst, så lenge du ikke har hatt det før og det gir litt forandring i hverdagen. Tenkte jeg skulle gå ut og finne meg en helt ny og fin kvist etterpå. Så skal jeg ta den kvisten og kyle så langt inn i skogen det overhodet er mulig å kaste den. Det er nytt, friskt og spennende. Eller så kan jeg male et nytt bilde... eller vaske gangen... jakte på monster kanskje. Eller bare sette meg ned og skrive om det på bloggen. Kan jo fortsette på barneboken min, men jeg er redd den hadde fått en særdeles svart vending i kveld. Rastløs er nok ordet. Så forbanna rastløs. Trenger noe nytt og spennende jeg kan henge fingrene. Men, makter ikke å finne fokus. AARRRRGGGH! Blid!