Bipolar 2

Produsenter av mekanisk og elektrisk utstyr kunne egentlig produsert varer som hadde holdt livet ut. En komfyr som er produsert med det beste av materialer som er å fremdrive, vil ikke ha spor av slitasje etter mange tiår med bruk. Men, da hadde det ikke vært noen penger å tjene på det. Det hadde mettet markedet og ingen hadde hatt bruk for en ny modell. Derfor legger de inn små "feil" og slitedeler som ikke skal vare så lenge. Produktet går i stykker og man kjøper en ny. De tjener penger og vi får mettet et ego. Livet fungerer litt på samme måte. Vi legger inn små feil som dukker opp underveis og som tvinger oss til å stoppe opp og reparere skadene. Bygger oss mentale barrierer for å kunne utfordre oss selv og skape en form for "spenning" i hverdagen. Så klart, så finnes det disse A4 folkene som bruker de slitesterke komponentene og varer livet ut med den samme gamle modellen. Men hvem har DU mest lyst til å være? Driftsikre Toyota eller fullstendig ubrukelige Zonda R? Den stødige men dønnkjedlige, eller den følelsesladde ustabile? Trygghet er et basisbehov hos mennesker, men nysgjerrigheten trekker oss stadig ut av de trygge rammene våre og hjelper oss med personlig utvikling. Problemet er noen ganger at man kommer for langt utenfor det trygge og går seg vill. Da

er det fint med et system som resetter deg til siste checkpoint. Autosave ftw!