Jeg er en ninja. Jeg trener på det i alle fall. Aurora sover veldig lett, så det å smyge seg ut av soverommet etter at hun har lukket øynene er en kunst.
Denne opplæringen av kattelignende ferdigheter krever en del tid og da blir blogging veldig nedprioritert.
Men, etter en givende prat med Mor Gro i dag, sprakk det noen bobler og jeg måtte bare taste litt.
For tiden føler jeg meg som et tannhjul. Hverdagen er veldig ensformig, og er jeg ikke på jobb, sitter jeg stille i en sofa til jeg går og legger meg. Hverken mer eller mindre.
Det er veldig kjedelig å være tannhjul. Du snurrer bare rundt og gjør akkurat det samme hele tiden uten stopp. Men, det er også veldig viktig å være tannhjul. Fjerner du en enkel liten del i et sveitsisk urverk, så stopper det. Selv om kjedelige ting er... vel... kjedelig, er det som regel bare for en periode. Man kan jo flytte tannhjulet til et annet urverk, men faren for at det blir like ensformig er ganske stor, så jeg biter sammen tenna og snurrer en stund til.
Tusen takk til Sønn Dan, for en boblende, givende samtale om "sveitsiske urverk"... En samtale for videre tanker, livsglede og væren:) Klem fra Mor Gro!
SvarSlett